Det er den tiden av året igjen. Julebordsesong. Glitter, latter, litt for høyt konkurranseinstinkt og den årlige tradisjonen der noen lover at «i år tar jeg det helt rolig». (De gjør aldri det.)
Og vi på Bølgen? Vi går selvfølgelig inn i julemoroen med alt vi kan – entusiasme, sarkasme og en nydelig dose kaos.
Første stopp: Stavanger Camping – minigolf og maksimal konkurranse
Vi startet dagen på Stavanger Camping, midt i sentrum, der vi slo (oss) løs med minigolf og tok konkurransen langt mer seriøst enn det som egentlig var nødvendig. En utrolig gøy start på dagen. Hole-in-one? Joda, det ble et par av de også… Men i praksis var det mer snakk om kreative omveier, baller som forsvant, og slag som definitivt ikke fulgte planen.
Likevel: konkurranse ble det. Og stemningen steg i takt med både poengsummer og engasjement. Det var heiarop, «små» frustrerte sukk, latterkramper og den klassiske kommentaren: «Vent litt… var det der banen gikk?» Flere ganger.
Etter intens innsats, strategiske vurderinger og noen mildt sagt diskutable slag, sto vi til slutt igjen med én vinner – til stor jubel (og en anelse oppgitthet hos resten). Seieren ble selvfølgelig markert med både ære, heder og intern (lett bitter) applaus, og satte tonen for resten av kvelden: lett kaos, høy stemning og akkurat passe konkurranseinstinkt.
Kan dere gjette hvem som ble vinneren?
Drum roll… 🥁
Selvfølgelig: Daniel!
Seieren var et faktum, og premien likeså: både medalje og pokal. Pokalen hadde imidlertid et kort liv i Daniels eie, før den enten ble borte eller – ifølge hovedpersonen selv – gitt bort i ren gavmildhet. En handling like edel som den var praktisk.
På 2. plass endte vår kjære nerd, Sesilie, tett etterfulgt av Mari i Bølgen Social på 3. plass. Elisabet varslet på forhånd full seier, men leverte i stedet en stødig 4. plass. Et klassisk eksempel på at forventningene var høyere enn scoren.
Matmagasinet – eller «matglede», som vi valgte å kalle det
Med konkurranseinstinktet fortsatt helt på topp etter minigolfen, innså vi raskt at tempoet vårt kom til å sprenge tidsrammen. Resultatet? Vi forskjøv middagsreservasjonen fra kl. 19.00 til 20.00. En fornuftig avgjørelse der og da. I praksis ble vi ferdige med minigolfen i god tid likevel. Altfor tidlig, faktisk. Så hva gjør man da? Jo, man finner veien til LERVIG LOCAL for litt kortspill og en aldri så liten trøstedrikk, mens man teller ned minuttene til den nye reservasjonstiden vi selv hadde bedt om. Klassisk.
Klokken 20.00 var det endelig klart for middag på Matmagasinet på Eiganes – et sted som virkelig kan kunsten å få folk til å bli stille av ren matglede. Stemningen gikk umiddelbart fra småprat til konsentrert tyggefokus.
Flere av oss startet med kamskjell til forrett – delikat, perfekt tilberedt og akkurat så godt at man vurderte å bestille en runde til. Til hovedrett gikk 3 av 5 for indrefilet (saftig. mør. perfekt.), mens resten valgte en skikkelig, saftig burger som absolutt leverte på alle fronter.
Og så… desserten. Selvfølgelig. Pistasj-is, rå brownie-deig, sjokolademousse på toppen – og pistasjnøtter som siste prikken over i-en. En dessert som ikke bare smakte fantastisk, men som traff rett i hjertet hos alle oss søtsaksmennesker. Helt perfekt, og alt man kan ønske seg når man allerede er god og mett – men nekter å gi seg.
LERVIG LOCAL: Kortspill, konkurranse og starten på kaoset
Etter maten tok vi turen videre til LERVIG LOCAL for litt kortspill…igen, og det vi trodde skulle være rolig stemning.
Kortstokken som kom på bordet var Exploding Kittens – et tilsynelatende uskyldig kortspill som raskt utviklet seg til et intenst psykologisk drama. Målet er enkelt: Ikke trekk den eksploderende katten. Gjør du det, må du ha et defuse-kort klart – hvis ikke er du ute. Som om ikke det var nok, ble det også full kamp om å stjele kort, sabotere motspillere og sikre seg de viktige spesialkortene. GUD- eller Djevel-kortene dukket opp, Armageddon ble utløst, og stemningen gikk raskt fra «hyggelig spillkveld» til «full konsentrasjon, høylytte protester og intense blikk over bordet».
Herfra og ut var det bare én vei – og den ledet rett inn i spontane avgjørelser, høyere lydnivå og en kveld som definitivt kom til å eskalere videre.
For plutselig – helt uten plan – tok gruppen en kollektiv beslutning:
«Vi skal på karaoke.» – Daniel Thu
Og da gikk kvelden enten oppover eller nedover, avhengig av hvem du spør, og når du spør dem. Hint: De fleste innså fasiten dagen etter.
Karaoke: 2000-talls nostalgi, skrikende vokaler og litt Bob Marley
Vel fremme i karaoke-rommet gikk det bare én vei – og den gikk rett inn i et varmt, kaotisk univers av 2000-tallets største hits. Det var skriking, allsang, full innlevelse og svært selvsikre forsøk på å treffe toner som ingen av oss egentlig har tilgang til… Volumet var høyt, engasjementet enda høyere, og musikalsk presisjon… opp til diskusjon.
Låtvalgene var en perfekt miks av nostalgi og dårlig dømmekraft. Hver sang ble levert med 110 % innsats, uavhengig av talent, toneart eller faktisk evne. Her var det ingen som holdt igjen – mikrofonen ble sendt rundt som om den var en stafettpinne ingen egentlig ønsket å gi slipp på.
Daniel?
Han måtte selvfølgelig dra litt Bob Marley. For uten det, blir det som kjent ikke ekte julebordstemning. Det var rolig i cirka tre sekunder, før resten av rommet enten sang med, danset eller tolket teksten helt fritt. Undertegnede (la oss ikke nevne navn) tok en helt unødvendig ambisiøs tur innom Whitney Houston – I Have Nothing, og leverte som om det faktisk var mulig å hente fram Whitney-vokaler fra dypet av sjelen. Det var det ikke. Realiteten kom hardt og brutalt dagen etter, da stemmen hadde meldt seg helt ut.
Men gøy?
Fantastisk gøy.
Så gøy at det fortsatt sitter i både kropp og sjel – og ganske sikkert i skuldrene, som nå bærer minner av å ha danset altfor mye, altfor intenst og helt uten hemninger. En kveld med full utfoldelse, null filter og akkurat den typen kaos som gjør at man både angrer litt og gleder seg enormt til neste gang.
Et julebord vi lever lenge på
Kvelden var full av latter, energi, intern humor, litt kaotisk sang og akkurat passe dårlig dømmekraft – med andre ord alt det som gjør oss til oss. Det var konkurranse, matglede, spontane valg og øyeblikk som garantert kommer til å leve videre i interne referanser, blikk og latter i lang tid fremover. Dette var en kveld som definitivt kommer til å bli husket. I hvert fall frem til neste julebord, som vi allerede gleder oss unormalt mye til.
Tusen takk for en magisk kveld, Bølgen-ohana. 💙 Vi rir videre inn i jula med sår hals, glade hjerter, støle bein – og en pokal som kanskje kommer til rette en dag. (Ingen lover noe.)
Vil du ha mer julebord-content? 👉 Sjekk ut Instagramen til Bølgen – vi har nettopp lagt ut en Reel som fanger stemningen helt perfekt.
PS – Bonus bilde: Bildet nedenfor er av Daniel på slutten av kvelden. Kos dere!
God jul og aloha videre!
